"Jeg er så sliten …" 

-om kvinner og følelsen av ikke å strekke til- 

Bak fasaden 

Se på bildet. Det ser så idyllisk ut. Bildet viser en familie som kunne vært hentet rett ut av en reklame for kjernefamilien: smilende, avslappet og uten det minste tegn til at de er slitne og irriterte på hverandre. Og selv om livet kan inneholde mange slike øyeblikk, kjenner jeg få som sier at det er slik de har det i hverdagen. 

Jeg har selv tre barn, hvorav ett har ekstra omsorgsbehov. Jeg har jobbet fullt, studert og forsøkt å strekke til på mange arenaer. Jeg kjenner godt følelsen av å ikke levere 100 % – verken hjemme, på jobb, på studier eller i parforholdet. I perioder har den mest brukte frasen min vært: "Jeg er så sliten.."

Du vet det jo – men likevel...

Du vet det jo, at du burde hvile. Ta deg tid. Puste. Var det ikke noen som anbefalte meditasjon og yoga? Men hvem skal hente i barnehagen, hjelpe med lekser, svare sjefen, lage middag, rydde kjøkkenet, hente på trening og flytte tannlegetimen? Når hverdagen krever mer av deg enn du har å gi – og du kjenner det i hele kroppen – hva da? Dette er en tekst for deg som kjenner deg igjen i det å stå midt i alt.

Når pausene ikke hjelper

Det finnes en slitenhet som ikke forsvinner etter en god natts søvn – ikke engang etter tre. Den kommer snikende når du har vært for mye, for lenge. Når du gir alt du har, og det likevel ikke føles som nok.

Ti minutter alene hjelper lite – når det du egentlig trenger, er et helt halvt år For selv i pausene kverner tankene videre: på det som burde vært gjort, det som må gjøres, og det du aldri helt rekker. Tankene stopper ikke bare fordi du setter deg ned – og da føles det nesten meningsløst å sette seg ned i det hele tatt.

Når ingenting føles som nok 

Mange kvinner jeg møter, både i terapi og ellers, beskriver akkurat dette. En hverdag som krever mer enn de har å gi. Mange finner det vanskelig å be om hjelp, vil ikke være til bry. Noen har få eller ingen å spørre. Kanskje bor familien langt unna. Kanskje foreldrene ikke orker eller er interessert i å være besteforeldre mer enn på papiret. 

Det gjør noe med deg. For selv når du gjør så godt du kan, føles det ikke som nok. Kanskje du kjenner at det ikke blir nok innsats på alle fronter, at det ikke er mulig å levere 100% både til jobb og barna, og at det som er igjen, kommer ut som dårlig samvittighet, irritasjon og følelsen av å svikte. Kanskje partneren din bare møter den slitne og irritable versjonen av deg. Og det gjør vondt, fordi du vet at du egentlig har mer å gi. 

Du trenger ikke bære det alene

Og innerst inne vet at det ikke går i lengden. Kroppen begynner å protestere. Hodet blir tåkete. Hukommelsen glipper. Du føler deg ensom – selv om du aldri er alene. Det finnes ingen rask løsning. Men det kan hjelpe å snakke med noen – uten krav, uten prestasjon. Å møte et menneske som lytter, som ikke skal fikse deg eller komme med råd du allerede har prøvd. Bare være der. Med deg. Akkurat der du er. Noen ganger er det nettopp det som skal til.

Kanskje du kjenner deg igjen i dette. Kanskje du trenger et sted å sette ord på det du står i. Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt med meg – for en uforpliktende samtale.